Senketunnelen i Bjørvika er et av de mest omtalte og spennende vegprosjekter som for tiden pågår i landet. Tunnelelementene er nå under støping på Hanøytangen utenfor Bergen. Derfra skal de fløtes til hovedstaden før de senkes ned på bunnen.
Det er store dimensjoner over anleggsarbeidet som pågår i dokken på Hanøytangen. Det skal i alt støpes seks tunnelelementer, men det er bare plass til å støpe to om gangen. Hvert element er rundt 110 meter langt og 30-40 meter bredt. De skal romme seks kjørefelt med atskilte kjøreretninger, tre i hver retning. Såpass må til for å ta unna trafikken på en av landets mest trafikkerte strekninger.
Ekstra tung lavvarmebetong
NorBetong har rigget et eget mobilanlegg på anleggsplassen for å levere betong til byggingen. I alt vil det gå med rundt 90.000 kubikkmeter betong til senketunnelen. Forståelig nok stilles det høye krav til betongen tunnelen skal bygges med. En senketunnel må selvsagt være vanntett. Riktige valg av delmaterialer og optimal sammensetning bidrar til dette.
- Vi leverer en såkalt lavvarmebetong, basert på Vegvesenets prosjektbeskrivelse. Når betong herder så utvikler den varme, og utvider seg samtidig. Under nedkjøling, og samtidig fastholdning, vil det oppstå sprekker. Typisk vil vi se slike sprekker og riss i vegger støpt mot en såle.
- Det vil vi i størst mulig grad unngå, og vi lager derfor en betong som ikke blir så varm når den herder. For å få dette til så må vi bruke et bindemiddel som utvikler lite varme. Dette oppnår vi ved tilsetning av store mengder flygeaske. Norcem har laget en egen sementtype med 30 % innmalt flygeaske (FA) spesielt for dette, forklarer Bård Pedersen som er produksjonsleder for NorBetong på Hanøytangen. Sanden er også et viktig element for å få betongens støpelighet så god som mulig. Graderingskurven for sanden ble derfor skreddersydd av NorStone i Årdal for betongresepten.
For at oppdriften i tunnelen skal bli minst mulig, er også betongen tyngre enn vanlig. For å opp nå dette blir det brukt eklogitt som tilslag. Det er en bergart med større egenvekt enn vanlig stein (3120 kg/m³). Steinen blir levert fra Visnes Eklogitt AS.
Regelmessige storstøper
Grunnet den relativt tette armeringen og dermed problemer med å få til ordinær vibrering er betongen i veggene selvkomprimerende (SKB). En utfordring med SKB er å oppnå god nok stabilitet og unngå steinreir, det vil si at stein klumper seg sammen og ikke blir fordelt godt nok. Samtidig må betongen være flytende nok til å fylle ut alle kriker og kroker. Det har vært store utfordringer for å få dette til, og spesielt den tunge steinen skapte ekstra utfordringer. Gjennom et omfattende reseptutviklinsprogram i tett samarbeid mellom NorBetong og AFB (Arbeidsfellesskapet Bjørvikatunnelen ) ved Sverre Smeplass har man lyktes med å designe meget gode resepter. For å få dette til har man brukt tilgjengelige virkemidler som skreddersydd sandkurve fra Årdal, og Sika har utviklet et nytt tilsetningsstoff spesielt tilpasset prosjektet. Den nyutviklede sementtypen har vist seg å være svært gunstig med tanke på å oppnå god støpelighet både for SKB og den mer ordinære betongen i bunnplater og dekker. Støperesultatene har vært meget gode.
Før støpingen av elementene kunne starte, ble det først bygget opp og støpt en såle tilsvarende sjøbunnen i Bjørvika. Deretter blir forskalingen satt oppå denne. Bunnen i tunnelen blir støpt for seg, mens vegger og tak blir støpt i samme prosess. Betongen til taket blir i tillegg tilsatt plastfiber av branntekniske grunner.
Selve støpingen pågår vanligvis en gang i uka. Til gjengjeld går da blandeverket kontinuerlig. Fire betongbiler går i skytteltrafikk mellom blandeverket og dokken, noen hundre meter unna. Derfra blir betongen pumpet opp i forskalingen. Vegger og tak blir støpt i cirka 22,5 meters lengde om gangen. Dermed går det med rundt 1.300 m³ til hver vegg/dekkestøp. Etter tre måneders støping er de to elementene klare for å transporteres til Oslo. Da fylles dokken med vann, og elementene taues ut. Deretter kan dokken tømmes for vann, og oppbygging av ny såle for de neste to elementene kan påbegynnes. Dette tar også rundt tre måneder.
- Det blir en spesiell produksjon når det skal leveres så mye betong på en gang, mens det de øvrige dagene ikke blir levert noe. Så det gjelder at alt maskineri er i topp teknisk stand, forklarer Audun Kjeilen, som er driftsleder på blandeverket. Audun er NorBetongs altmuligmann for slike prosjekter. Han kjenner det tekniske ut og inn etter å ha vært med på både nedrigging og opprigging samt drift av denne og andre blandeverk i en årrekke. Blandeverket som NorBetong har satt opp på Hanøytangen har tidligere i sin karriere levert betong til utbyggingen på Gardermoen, og det holder fortsatt god stand.
Simulerer fare for betongriss
- Vi er meget godt fornøyd med samarbeidet vi har hatt med NorBetong og Norcem på betongen. Vår oppdragsgiver (Statens Vegvesen) stiller strenge krav til dokumentasjon av det vi gjør. Blant annet bruker vi et simuleringsprogram for å beregne fare for opprissing. Dette simuleres og dokumenteres for hver eneste støp. En slik simulering er nytt i Norge, men vi har erfaring fra anleggsarbeider i Sverige, hvor dette er vanlig, forteller Sverre Smeplass som er betongteknolog i Skanska.
Det er et arbeidsfelleskap mellom Skanska og nederlandske Bam Civiel/Volker Stevin som har kontrakten på senketunnelen. Senketunnelen er den første av sitt slag i Norge, mens det blant annet i Nederland er flere slike tunneler. Erfaring fra tilsvarende prosjekter var en forutsetning for å få oppdraget - som vegvesenet betaler nesten 1 milliard kroner for.
Tekst og foto: Vetle Houg
Fakta, Bjørvikatunnelen
- Lengde 675 meter, fordelt på 6 elementer á 112,5 meter.
- bredde 30-40 meter
- Gjennomsnittlig dybde: 15 meter
- 90.000 m³ betong
- Vekt 37.000 tonn/element
- Støpes to og to, slepes deretter til Oslo.
- Elementene utstyres, senkes ned på bunnen og monteres sammen fra vest til øst.
- Åpnes for trafikk i 2010
Billedtekster:
- Det er store proporsjoner over tørrdokken hvor elementene til senketunnelen støpes.
- Det går med veldig mye betong for å støpe tunnelelementene, men det er også behov for mye armering til de solide konstruksjonene.
- Elementene støpes i etapper. Først støpes en såle, deretter støpes vegg og tak.