Årets prisvinner er et eksempel på en svært omfattende ombygging av et bygningskompleks som strekker seg gjennom et helt kvartal – fra Universitetsgaten til Sehesteds plass.
Bygningen ligger i et historisk sett sårbart arkitektonisk miljø som i stor grad er bevaringsverdig. I tillegg er et viktig aspekt at brukerne har hatt tilhold her siden virksomheten i Gyldendal Norsk forlag ble etablert i 1925. Bygningen mot Universitetsgaten 16 ble overtatt av daværende Gyldendalske boghandel allerede i 1912. Etter at forlaget var etablert og virksomheten vokste ble stadig større deler av tilstøtende bygninger tatt i bruk – noe som førte til svært uhensiktsmessige lokaler.
Arkitekt Sverre Fehn ble engasjert i 1995 og han tok den dristige beslutningen å rive all bygningsmasse mellom Sehesteds plass og Universitetsgaten og bare beholde de historiske, verneverdige gatefasadene på hver side. Disse er rehabilitert med kalkpuss og malt med silikatmaling.
Et viktig valg var å legge den nye hovedinngangen som en pendant til Aschehougs hovedinngang på motsatt side av Sehesteds plass og dermed gi fonteneplassen en enda sterkere identitet.
Innvendige arealer er behandlet som ett stort, åpent rom hvor arbeidsplassene framstår som gallerier rundt et overlyst fellesrom som omfatter alle etasjer fra inngangsnivået. Arealene er delvis helt åpne, delvis atskilt med glassflater. I det store midtrommet er kopien av fasaden til det opprinnelige Forlagshuset i København (som tidligere sto i gårdsrommet) satt inn. Den fungerer både som en åpen møteplattform i
første etasje og som styre/møterom på det øvre, lukkede planet.
Disse arkitektoniske beslutningene har skapt en unik opplevelse av samhørighet og åpenhet i et forlagshus som tidligere har hatt tilhold i en svært uoversiktlige labyrint.
Betongmaterialet er brukt på en svært bevisst måte for å understreke helheten og sammenhengen i rommet og samler visuelt alle ulike deler av virksomheten i et stort, felles arbeidsrom. De lyse eikegulvene er også en sammenbindende faktor i alle etasjer og gir en varm kontrast til betongflatene. En assosiasjon til Aaltos akademiske bokhandel i Helsinki er lett å få, men her gitt en annen materialbruk.
Hovedkonstruksjonen er lys, eksponert, plass-støpt betong med slanke, frittstående, runde søyler. En interessant løsning er hvordan langsgående bærende dragere er støpt sammen med eksponerte, skrå betonghimlinger over kontorarealene.
Disse betongplatene danner etasjeskillere med en overliggende lett trekonstruksjon som gulv. Betongen er også en viktig del av overlyskonseptet hvor arkitekten har klart å transformere et tungt betong-tak til en lett, nesten transparent flate. Den asymmetriske, skulpturale utforming og de renlinjete, lyse flatene reflekterer ulike dagslysretninger på en svært interessant måte.
Takkonstruksjonen er et godt eksempel på kreativ utforming av prefabrikkerte betongelementer i en oppsiktsvekkende original takkonstruksjon.
Hovedtrappen er gitt en prominent og sentral plassering som et viktig kommunikasjons- og orienteringselement – selv om den ligger utenfor det sentrale midtrommet. Den framstår som en kraftfull skuptur hvor muligheten for å skape krumme flater i betongen utnyttes både i heissjaktens halvsylinder og i det omsluttende trapperekkverket.
I det beskjedne auditoriet ved hovedinngangen er den plassstøpte betongen som omfavner ”scenegulvet” en viktig del av materialopplevelsen. Sammen med lys eik i den buete himlingen, gulvflatene og innredningen gir den et godt rom for fokuserte tilhørere.
Betongutførelsen i bygget har svært høy kvalitet, både i overflater og i krevende formarbeid, og gir med sin lyse fargeholdning en sterk karakter til rommene. Her har samarbeidet mellom arkitekt, konsulenter, betongprodusenten og dyktige håndverkere åpenbart vært velfungerende.
For sin aktive, og arkitektonisk sett, svært vellykkede bruk av betongmaterialet tildeles Gyldendalhuset Betongtavlen 2008.
